Du møter de når du minst aner det. Plutselig har de slengt i fra seg bilen og sperret deg inne.
Se her, en parkeringsplass akkurat slik den skal være. Bildet tok jeg rett etter at jeg hadde fått igjen tilnærmet normal hastighet på hjerterytmen. Hør her:
I Østerrike er jeg ofte litt skeptisk når jeg kjører inn på en bensinstasjon. Av en eller annen besynderlig grunn har de i Østerrike funnet ut at det er veldig lurt å ha pumpene vinkelrett på stasjonsbygget. Ofte med parkeringplasser inn til bygget, liksom for å gjøre det helt umulig å komme til med bil og campingvogn. Derfor ble jeg litt glad da jeg kom inn på denne Shell-stasjonen. Pumpen helt til høyre var ledig, derfor kjørte jeg ditt. Fordi jeg har påfyllingen på høyre side av bilen, måtte jeg på innsiden av pumpen. Det liker jeg ikke så godt. Men skitt.
Det gikk slik frykten sier. Mens jeg har vært inne og betalt, har en nederlandsk sjåfør med campignvogn kjørt opp på innsiden min. Akkurat slik at verken han eller jeg kommer løs uten å lirke oss fram. Når avstanden mellom vognene er mindre enn hva min kropp trenger for å passere, skal det ikke mye fantasi til for å forstå hva som skjer når jeg svinger skarpt til høyre: Bakstussen vil svinge inn og krasje i hans vogn.
Egentlig er det beste å finne på noe annet å gjøre, så kan han som satte oss i den situasjonen også løse floken. Men jeg gidder ikke vente.
Jeg lirker meg fri.
Gleden varte i litt i overkantt av et femtedels sekund. For rett foran meg, på hjørnet av bensinstasjonen har en person funnet ut at det hjørnet er perfekt for å innta en kaffe. Der slapp han fra seg bilen der mens han og reisefølget står stille og nyter kaffen i pappkrus.
Ansiktet mitt er ikke egnet til å spille poker med.
Her kan du se en historie med kvinnelige bilist.
Jeg kjører bilen min så nær hans at han tror jeg kommer til å kjøre på den. Fjorten dager på italienske veier har gjort noe med psyken min. I blodet er jeg blitt litt italiener. Dessverre følger det sydlandske temperamentet med.
Jeg bruker det, men bare med ansiktet. Ikke en lyd.
Utrolig, han forstår! Nikker så kaffen spruter og kjører avgårde. Ikke langt. Akkurat ditt jeg skal. Den lille Mercedesen kjører inn på nærmeste vogntogplass og sikter seg inn på streken midt mellom de to eneste plassene som er ledig. Og der skal han stå. Lastebilsjåfører peker på plassen, campister like så, men han reagerer overhodet ikke. I stedet tar han opp kaffen og nipper i seg en slurt.
Akkurat der skal han være.
Er det ikke herlig at det finnes folk som er så opptatt av seg selv og hvordan de kan ha det best?
