Feggeklit oppdaget jeg i speilet. Er det ikke fascinerende at en leirhaug kan gjøre så mye ut av seg?
Når du krysser Feggesund med ferjen, er de lite som avslører at landskapet er annerledes. Kanskje er det heller ikke det, muligens er det resten av landskapet som skaper det litt mytiske. Mine assosiasjoner går til Halleberg og Hunneberget ved Vänersborg. Likheten er kun at et lite stykke av landet har blitt skånet fra vannets veldige krefter. Forskjellen er at de to svenske bergene er nettopp det, berg. Dette er en flat haug.
Stupbratt mot øst
En kilometer lang, 300 meter bred. Jeg må innrømme at jeg har vanskelige å skille mellom de to danske ordene. For det heter Feggeklit, som betyr Fegge sandyne. Klint, som jeg trodde det het, er klippe. Det trodde jeg denne formasjonen ble kalt. Det er nemlig slik at denne formasjonen som ligger helt nord på Mors i Limfjorden, er gresskledd mot vest og stupbratt mot øst.

Først etter at jeg har kommet hjem etter besøket, forstår jeg at det går turstier opp til den 24 meter høye toppen. Der oppe er det minnesmerket etter Fegge, nemlig den ikke så hyggelige stefaren til Hamlet. Se der, plutselig har vi William Shakespeare med på turen!
Går vi tilbake til da Limfjorden tok mer av arealet rundt her, var Feggeklit en øy. I dag er den ytterst på en smal tange. Du kan velge om dette skal være en diger haug, eller om det skal være en hyperinteressant samling av vulkansk aske og kiselalgeskall som er avleiret på

Smal tange
Landskapet er slik at det kun er til å se på. Etter å ha tatt de bildene du har sett til nå, kjørte jeg videre. Selv om jeg skulle fortsette på hovedveien, ble jeg dratt inn til venstre. Kanskje fordi jeg så et skilt med strand, men i november er det ikke spesielt fristende med bad. Straks etter dukket de opp et skilt med Hulhøj. Et annet sted sladret en informasjonstavle om at det er 42 meter til toppen. Altså høydemeter. Når landskapet ellers er panneflatt, blir 42 høydemeter et godt utgangspunkt for utsikten. Se selv.

