Begynn allerede nå å senke skuldrene. Planlegg gjerne ferien, men unngå å gå i fellen som mange går i: Nemlig å reise på andres ferie.
Hovedgeskjeften min på ferie er å gjøre ingenting. Aller best gjøre mest mulig uten å gjøre noe som helst. Kunsten er å la livet fare forbi mens du samtidig er passasjer. For hva tenker du egentlig at du skal oppleve på ferien? Noen svarer kontant at de skal ligge dønn stille, rett ut på en strand. Andre skal ha med seg en tjukk turistguide og følge den til punkt og prikke. I stedet for å glede deg over hva du ser, risikerer du å se ingenting. Slapp av, det er nok inntrykk for et helt liv uansett!
Sett deg ned ved siden av meg på en fortausrestaurant på via Nationale i Roma. Jeg hadde aldri vært i Roma før denne gangen, ingenting ante jeg om denne gata. Ikke vet jeg så mye nå heller, bortsett fra at vi hadde en hyggelig opplevelse mens vi satt der og iaktok alle andre. Noen lokale, de fleste langveisfra.
Santa Maria degli Angeli e dei Martiri i enden av via Nazionale. Simpelthen en overraskelse vi tilfeldig oppdaget.
Opp og stå! Mens vi først er i Roma. Spansketrappen skal sees, Trevifontenen likeså. Og selvsagt Colosseum. Og Vatikanet, Peterskirken og bare gudene-vet-hva. Lista er lang. I København møtte jeg for et par år siden tilfeldig en perifer bekjent. Jeg spurte hva han skulle gjøre mens han var i Kongens by. Ennå hender det jeg glipper med øynene når jeg tenker på hva som skjedde. For han dro opp en lapp, så begynte han å lese høyt. Det var ingen huskelapp, det var et skjema: Severdigheter systematisk nedtegnet med klokkeslett. Ikke rart noen kommer heseblæsende hjem fra ferie, fullstendig utslitte…
Ta en nærmere titt på bildene over. Pantheon på bildet rett over denne teksten er gammelt, 1900 år. Trolig var det keiser Hadrian som fikk bygget reist. Det skal du selvsagt gå inn i, men bildet her gir meg selv et minne. Nemlig den timen vi satt helt stille på hver vår stol, nippet til en flaske prosecco og bare så rett ut mot bygningen. På en slik plass med yrende folkeliv, er det riktig mange som passerer forbi i løpet av en slik time.
Det er ingen hemmelighet at min fascinasjon er menneskene. De gamle byggene fordi de forteller en historie om menneskene som bygde dem og menneskene som beundrer dem i dag. Legg merke til bildet over fra Basilca Santa Maria degli angeli e martini, altså kirken Santa Maria for engler og martyrer. Kirken står gjemt litt bak i turistbøkene, den er verdsatt som en attraksjon langt nede på stigen. Men hvem avgjør hva du skal se? Nemlig deg selv. Dette bygget fra cirka 1560 ser ut som en ruin utenfra. Lar du deg lede av nysgjerrigheten kan du oppleve det samme som dem du ser på bildet. Visste du forresten at Michelangelo hadde et ord med i laget da kirken ble bygd?
Ingen kan leve ditt liv, ikke kan du leve andres heller. Når du spør en bekjent om hva du bør se i Roma, så får du hans synspunkter. Likså om du spør meg. Jeg har mange ideer, jeg har mange opplevelser, men aldri kan du få dem helt likt. Ikke en gang er det sikkert du finner det like spennende. Det beste er å skape sine egne bilder. Selvsagt er det viktig med gode råd, men tenk deg selv. Har du opplevd en tysk landsby, synes du den er vakker. Kanskje forteller du til andre at de burde besøke nettopp din by. På vegen kjører de forbi fjorten andre vakre landsbyer, som kanskje er enda vakrere. Slik er det faktisk til og med i Roma. Det er mye flott på gatehjørnene du aldri ser i turistbøkene. Holder du øynene oppe kan du få med deg glimt fra livet som skjer helt parallelt med ditt besøk.
Akkurat slik du ser her på denne siden, slik tenker jeg at den perfekte ferie skal være. Ikke lukk igjen øynene mellom severdighetene, ikke sett livet og ferien på vent mens du transporterer deg selv til din neste opplevelse. Kanskje er ditt livs mest spennende opplevelse akkurat der du er i øyeblikket…
