Si hei til deg selv!

Straks du kommer over grensen til Danmark er smilene bredere, hele Europa er fylt til randen av smilende mennesker. Har du tenkt hvorfor?

HilsMelby
Vår lille oase i Danmark.

 Campister er ingenting annet enn som folk flest. Noen er blide, andre er gretne fra de står opp til de legger seg. Til forskjell fra mange andre folk, er campister mye ute. Derfor ser du vanene deres mye tydeligere enn hos dem som holder seg inne.

La oss se det i øynene. Vi i Norge bor i et land med relativt tøft klima. Sommeren er kort, derfor lever vi mer av livene våre inne. Du skal ikke lenger enn til Danmark før campingsesongen lett kan strekkes en måned i begge ender. Kanskje er det også grunnen til at smilene sitter løsere.

Ofte finnes oppfordringer på nett i campinggrupper i og utenfor Facebook fra bobilister til bobilister: «Hvorfor kan vi ikke hilse på hverandre når vi møter hverandre?»

HilsMarina
Camping Marina di Venezia.

Fortsett gjerne med den diskusjonen. Jeg synes det er viktigere å hilse når vi har stanset og gått ut av bilen. Første gang jeg hadde med teltet til Danmark ble jeg en smule overrasket. Hjemme hadde jeg ikke opplevd det, ikke heller i Sverige. Vi satt og spiste, da en villt fremmed gikk forbi vårt bord:

– Velbekommen! sa dansken med den største selvfølgelighet.

Kort tid etterpå kom neste danske. Denne gang en dame:

– Velbekommen! sa hun og smilte. Hun sendte oss et varmt blikk, men trakk det til seg straks etterpå.

HilsBaldassareGaluppi
Torvet på Burano

Slik fortsatte det. Både denne dagen og dagen etterpå. Og året etterpå, året etter der og året etter der.

Selvsagt hilser vi på alle vi kjenner, det er med største selvfølgelighet. I Norge er vi ganske flinke si hei til hverandre når vi møtes på tur i skogen uten bil.

– Hei! sier vi og mener akkurat det og ikke noe mer.

I Danmark synes jeg dansker flest er flinkere til å hilse «God Morgen!» til vilt fremmede. Ikke når du går på Strøget, ikke når du rusler rundt i en dansk småby, men inne på campingplassene. Innenfor gjerdet er vi nemlig naboer, vi er venner fordi vi har noe felles. Om så det eneste felles er at vi bor litt kummerligere enn hjemme, ja, hva betyr det?

HilsKiel
Hei!

Over grensen til Tyskland fortsetter det » Guten Morgen», Morgen», «..Abendt» eller «Grüss Gott» når du har passert de fleste protestantiske kirkene og det katolske er i overtall. Det spennende er at de bruker sitt eget språk. Bor du ved siden av en tysker i Italia, så sier han «Guten Morgen», er det en som sier «Hallo» til deg, kan du være sikker på at det er en nederlender. De bruker sin egen identitet og gir et snev av den til oss.

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor de skal hilse hele tida, kan det ikke holde med en gang om morgenen? spurte en bekjent meg om en gang.

Jeg tror aldri jeg har svart, bare smilt. Akkurat slik naboene dine gjør etterhvert ut over dagen.

Vi sitter i Venezia, nærmere bestemt på en av våre yndlingsplasser Camping Marina di Venezia. Plassen er stor, faktisk enorm med sine rundt 3 000 parseller. Vi synes en stor del av campingopplevelsen, er å møte nye mennesker. Ikke fordi vi søker venner for livet, men fordi det er artig å lære litt av andre. Derfor velger vi bort en gate med en liten dansk koloni. Vi elsker Danmark, men det rekker med dem vi har rundt oss i Danmark. I Italia vil vi gjerne føle at vi er i Italia. Derfor smetter vi inn i en gate med kun italienere.

 Mens vi rangerer vognen på plass, nikker jeg til en av våre nye naboer. Og så en til. Den tredje svarer ikke, men står bare og glor på oss. Dagen etterpå fortsetter denne naboen å glo, men føler seg tvunget til å hilse av ren høflighet tilbake når jeg hilser på deres eget språk. Isen tiner ikke. Hos naboen på den andre siden, er tonen hele tiden blid. Hver eneste gang et av familiemedlemmene passerer oss, hilser de på sitt eget språk. En dag kom den eldste datteren i vognen gående, med blikket plantet dypt i jorden. Moren roper henne tilbake. Den 16-17 år gamle jenta starter på nytt turen forbi vår vogn, blikket er like dypt festet nede i jorden et sted. Akkurat i det hun kommer inn for an oss, løfter hun blikket mens hun slår på smilet og sier klart og tydelig:

– Buongiorno!

-Buongirono! smiler vi tilbake. Våre smil fortsetter, hennes faller ned når hun tror hun har passert våre blikk.

Poenget med hele denne teksten er ikke å si at vi nordmenn er dårligere enn andre. Poenget er vi har noe å lære innen høflighetskapitlet. Begynn med deg selv, si høyt hei og kanskje smiler verden tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.