Kriblingen i magen fortsatte i over 2 000 kilometer, etter et halvt år med venting. Vi trodde vi ville bli kurert, men trangen til å reise tilbake blir sterkere etter hvert besøk.
Klisjeene står i kø når du kommer innenfor porten til denne plassen, forskjellen fra kiosklitteraturverden er at denne verden er ekte. Du tror det bare ikke. Campingvillage Marina di Venezia.


700 000 kvadratmeter campingplass er større enn hva du tror. Hvis du klarer å gå nøyaktig en meter for hvert skritt, så kan du gå 700 meter rett fram. Når du har kommet dit, da kan du gå 1 000 skritt til venstre, så 700 skritt til venstre på nytt og til slutt 1 000 skritt til venstre for siste gang. Da har du gått 3,4 kilometer. Akkurat så langt er gjerdet rundt denne plassen.


Vi har vært her svært mange ganger. Størrelsen med rundt 3 000 parseller er ikke det mest imponerende, ei heller at de har 500 leiligheter og bungalower for utleie. Det imponerende er at det går an å stue inn en hel norsk eller dansk småby inn i en firkant og likevel få det til å bli intimt og personlig.


Alt er stort, alt er rent. Her er det en god ide å ha med sykler fordi avstandene blir store. Bor du nede ved stranden er det ti minutter å gå til porten. Eller du kan leie på plassen. Da får du en sykkel som ser ut som ale de andre, og det kan bli en utfordring når du har parkert for å bade.
Apropos bade. Her er det nok badevann til alle. Campingplassen er ikke billig, snarere tvert i mot. Kommer du i høysesongen må du være i syv dager, eller i alle fall betale for en hel uke. Men hva gjør vel det? Mindre enn en uke og du vil få problemer med å ville reise her i fra igjen. I løpet av vinterhalvåret fra 2017 til våren 2018 rev campingplassen ned alt av bygninger i handleområdet, og bygde alt på nytt. Før var et intimt og flott, nå er det enda flottere og fremdeles ganske intimt.


Under vårt første besøk forsto vi at her var det noe spesielt. Vi kom på en parsell hvor det det falt døde blader fra et tre, bladene med ble sopet opp og plassert i en liten haug. Med intens varme var lysten liten til å gå bort i søppeldunken med en gang. Mens vi satt der og gjemte oss for sola så stoppet en traktor med tilhenger. To mann om bord hoppet av og plukket opp alle bladene og kjørte videre. Faktisk er det så rent og flott her at sopebilen kjører en runde hver eneste dag. Inne på sanitærbyggene er det på formiddagen kontinuerlig vasking. Det blir bare ikke skittent.
Jo mer vi har vært på denne plassen, jo mer blir vi imponert. Selv om vi ved et par anledninger har hoppet over et år, så har servitørene kjent oss igjen. Og hvordan er det mulig når det er så mange mennesker innom hvert eneste år?




Stranden er et aldri så lite kapitel for seg. Utenfor plassen er den om lag 1 kilometer lang, men den er en del av en strand som strekker seg kilometer på kilometer av gårde. Den er myk, den har finkornet sand, slik vi elsker og andre hater. Fordi stranden er stå stor, er det aldri problemer å få plass. Du vil heller ikke føle at du blir trykket sammen med alle andre, fordi det både er et bredt belte og stranden er lang.
Campingplassen er plassert helt ytterst på Cavallionohalvøya ytterst på tangen som strekker seg fra Jesolo. Det betyr også at det er kun ti minutter på sykkel eller fem minutter i buss så er du på ferjeterminalen inn til Venezia.
Alle butikkene, kirkene, restaurantene, barene og de andre fasilitetene er noe som finnes på flere plasser som er veldig store. Men her er det egen enhet skilt fra resten med gjerder hvor det kun er tillatt for campister med hunder. Til gjengjeld er det ikke lov med hund på resten av plassen. Det er også kontinuerlig vakthold, med patruljerende vakter. På dagen har de hvite uniformer, på kvelden sorte. Du kommer ikke inn fra verken stranda eller hovedporten om du ikke har armbånd eller id-papirer.
