Camping Rubicone er bare noen kilometer nord for Rimini. Vi begynner å bli gode til å blinke oss ut perler. Lite tenkte vi på at Julius Cæsar var her før oss.


På sørsiden av elva Rubicone er vi trygge, det var på denne siden av grensa mellom Gallia Cisalpina og Italia. Så krysset han elva
– Alea iacta est, sa Julius og borgerkrigen var i gang i år 49 før vår tidsregning.


Beliggenheten var vårt største kriterium for å finne denne plassen. Her er kort vei til Ravenna, San Marino og Rimini. Blant annet. Faktisk er her mange andre nydelige steder også som kan være verdt besøk, men det er umulig å rekke over dem alle i løpet av noen få dager.


Vi bestilte plass på forhånd fordi vi tenkte at når vi kommer et par uker ut i juli til en campingplass som ligger i vannkanten tett ved den mest berømte badebyen i Europa, så er det greit å være sikker på å få plass. Parsellen vi fikk helt nederst mot vannet, var på rundt 100 kvadratmeter. Det er de største parsellene, de minste er ikke mer enn halvparten, de som kalles store er kangskje 70-80 kvadratmeter.Altså ikke akkurat til å boltre seg på.


Landskapet er flatt, Danmark er kupert i forhold. Campingplasser med strandlinje er ikke hverdagskost her nede, men tettere på enn dette er det ikke mulig å komme uten å ligge i fjæra. Bare et gjerde og en promenade skiller disse plassene og stranden. I porten er det betjent vakt hele døgnet, plassen oppleves som trygg.
Rent er her også, veldig rent. Dermed er mye gjort for vår del. Internveiene på plassen tror jeg er de flotteste jeg noensinne har sett på en campingplass. Her er asfalt og brostein på samtlige veier. Det eneste trøbbelet er at plassen helt tydelig er bygd i en annen tid, i en tid mens vogner og campingbiler ikke var så lange. Våre 750 cm er det ikke noe trøbbel å få plassert, men det er fordi vi har en av de aller største plassene. På mange av de små plassene stikker både biler og campingvogner ut, det igjen gjør at det noen steder kan være en utfordring å manøvrere ekvipasjene rundt.


En av de siste dagene vi var på plassen var det en av våre nærmere naboer som skulle reise. Bobilen til bestefaren som satt bak rattet, var anslagsvis sju meter lang. Han klødde seg i hodet og begynte å lirke seg fram og tilbake. Da hoppet jeg inn i bilen, fyrte opp diesleen og rygget vekk. Dermed fikk han den ekstra plassen han hadde behov for . Da jeg satte bilen min tilbake, spratt bestefaren ut fra førerplassen og småtrippet bort til meg, snakket som en mitraljøse på italiensk: Takk, takk og takk! Jeg tror kanskje han står og bukker der nede ennå…
Plassen er ikke så gedigen som feriefabrikkene på Cavallionohalvøya, denne er bare stor. Men det er en god restaurant her, som også er hyggelig. Og det er en god matbutikk som også har et ganske godt utvalg i både aviser og isenkram som du kan ha behov for å på camping, enten ditt gamle har gått i stykker eller har glemt det igjen hjemme.
Dette er et område som er sterkt preget av turister, byene på begge sider av Rubicone er stappfulle av både hoteller og turister. Du har også kort vei til buss som går til Rimini og til Tog som går både dit og til Ravanna.
