«Vapporetto uno» er alt du trenger å kunne på italiensk om du vil oppleve Venezia i løpet av et par timer. Alle bildene du ser her er tatt fra linje 1 og 14.
Min tur begynner med ferje fra Punta Sabbioni. Det er fordi jeg som oftest bor ute på Cavallinohalvøya når jeg er i dette området. Dette er også ferjen du vil ta om du ligger på en av de talløse campingplassene mellom Punta Sabbioni og Jesolo. Kommer du på annen måte, kan du selvsagt velge om du vil ta avstikkeren ut til halvøya utenfor Venezia. Turen tar en drøy halvtime hver vei, men du får se svært mye mer av lagunen enn du.
Husk å ta nummer 14. Nummer 17 går også fra Punta Sabbioni, den bringer deg rett til Markusplassen, som jo er perfekt for det meste, bortsett fra denne opplevelsen. Nummer 14 tar nemlig avstikkeren om Lido. Det er nemlig her linje nummer 1 starter. Når båten har kommet inn til øyene, fylles den opp fortere enn du rekker å si Fullt. Ta båten her i fra og du er nesten garantert et sete helt framme i baugen. Ikke alle vaporettiene er åpne foran, men mange. Håp at det er en slik du får
Alt er dovent. Båten er doven, bølgene er dovne. Snart ser du fiskerne ligger i stoler i båtene sine, dovne. Plutselig strømmer en ambulanse opp på siden vår. Første gang du er i Venezia sperrer du kanskje øynene opp, for ambulansen går på vannet. Akkurat som på land, med blålys og sirener. Forskjellen er at den er en båt. Ikke lenge etter møter vi på vei inn mot Lido en større båt som frakter et større parti varer. Hadde du vært hjemme nå, ville det ha vært en fullvoksen distribusjonslastebil, men fordi du er her, er det en båt. Bare på sjøen vil du forstå riktig hvordan denne verden er så totalt anderledes enn alt hva du er vant med.
Har du tid, er det ingen dum ide å ta en rusletur på Lido når du først er her. Om ikke annet så for å se strendene på utsiden. Bruk også litt tid på å se mot Venezia.
Innseilingen mot Markusplassen er mektig. Byen du ser på sto i mot de mektigste krefter helt fram til Napoleon kom settende til i 1797 og knuste all motstand.
Ikke gå av båten om du nå er ombord i nummer 1. Nyt i stedet synet av gondolene, fordi du har tatt nettopp nummer 1 sitter du i øyehøyde med passaserjene i gondolene. Om litt forstår du hvorfor du skal ta nettopp denne linjen. Nummer 1 er en melkerute, den somler gjennom hele Canal Grande fra ytterst til innerst. Fra holdeplass til holdeplass. Du opplever kanalen litt fortere enn med gondol, men akkurat sakte nok til at du kan suge inn alle inntrykk. Aldri klarer du å få med deg alle de vakre palassene, aldri klarer du å få med deg alle de idylliske kanalene som trenger seg mellom husrekkene. Prøv ikke å få med deg alt, prøv bare å ny Venezia i sakte tempo. Fordi du har fått plass helt foran merker du heller ikke at de andre på båten står som sild i tønne lenger bak. Nummer 1 går helt til jernbanestasjonen. Der må du gå av, over broen og så finner du den nummer 1 som bringer deg tilbake til Markusplassen.
