Mystisk slott i Heidelberg

Grunnvollene har båret festningen i Heidelberg i mer enn 700 år. Oppdag disse mektige ruinene og hør historien hviske deg i øret.

Schloss Heidelberg troner over byen ved Neckar.Ute ved arkadene til venstre i bildet er de berusende blomstertrærne.
Mitt første møte med slottet.

Bygninger er døde skall sier fornuften. Virkeligheten roper noe helt annet. Schloss Heidelberg har skreket til meg siden jeg så bilder første gang for en årrekke siden. Hvorfor jeg ikke har besøkt slottet før, er fordi det ligger litt utenfor den ruten vi ofte har kjørt gjennom Tyskland.

Hit, men ikke lenger. Har du lyst til å besøke slottet innvendig, må du ha med deg guide.

Ikke gjør samme feilen. Sving bort til slottet.

Heidelberg by er verken fugl eller fisk når vi kommer kjørende, stive i blikket og fast bestemt på å finne en parkering nær slottet. Først litt seinere på dagen oppdaget vi at allerede der tok vi feil.

Her er vår gruppe med guide. Heldigvis en guide som både visste mye og ikke måtte fortelle alle detaljer.

Vi parkerer ovenfor slottet, derfor er den bratte bakken nedoverbakke. Da vi skulle tilbake, oppdaget vi at det var en genistrek. Vi tok nemlig den skinnegående taubanen opp til endestasjon og gikk ned til bilen. Med temperatur midt på 30-tallet var det en særlig god ide.

Vel inne. Mesteparten av slottet er ruin, men de delene som er bygd opp igjen er flotte.

Slottet roper med sin hviskende stemme. Ingen hører det, stemmen er inne i mitt hode. Jeg blir trukket inn i borggården. På en benk bortenfor sitter Victor Hugo og noterer ned i skisseblokken sin. Neppe kjenner han mannen som sitter på benken ved nabobordet. Mark Twain er på sin legendariske reise i Europa for å samle inntrykk til å skrive boka «The Innocent Abroads». Huckleberry Finn sitter fremdeles i vannkanten ved Mississippis bredder og venter på å bli oppdaget av forfatteren.

Dette synet er intet mindre enn storslagent.
Borggården rommer nesten en hel, liten by.
En bit av den gamle fasaden.

Hva er det med dette slottet som tiltrakk de to forfatterne?

Historien er full av blod og kriger. Bygningene har fått hard medfart, veldig hard medfart. En liten del av det er restaurert og bygget opp igjen. Jeg setter med ned på en benk mellom Hugo og Twain, for å forsøke og få øye på det samme som dem.

Litt mer fasade, denne til renessansedelen av slottet. Den er restaurert.

-Du kan gå fritt rundt i borggården og se alt du vil gratis, forteller damen bak luken til meg. Jeg smiler. Så legger hun til og smilet mitt slukker: – Men vil du inn må du kjøpe billett og bli med på guidet tur. Ingen slipper inn uten guide.

Kapellet.

Den brusteinlagte plassen mellom bygningene er travel, fylt opp av andre turister. På den ene siden er det bygg som ser hele ut, et annet er enda litt eldre. Det tredje er bare fasade. Jeg kan se himmelen gjennom vinduene uten glass. Det er ingenting bak. Bortsett fra himmelen, da.

Livlig plass i høysesongen

Guiden leder meg inn, jeg føler strømmen bak henne. Vi bli overøst med informasjon om de gamle bygningene. Om når hvem bodde her og om hvordan de ulike krigene var brutale mot bygningene.

Vi møter mange av dem med svært høy rang mens vi går forbi. Noen av de gamle mennene er flere hundre år gamle, noen er konger, andre bare hertuger eller grever. Martin Luther er også innom, han går foran oss inn i kapellet. Vi går fort ut igjen.

Slottet i Heidelberg er slik som noen bygninger er, de er levende. Historien bor i dem, ingen av de tidligere eierne har flyttet ut. Alle er her. Derfor er det ingen poeng i å fortelle deg alt om dem. Hører du dem rope? De vil ikke at du skal gjøre som meg og utsette reisen år etter år mens jeg sier : Kanskje neste år…

Ute av slottet, etter å ha besøkt apotekmuseet, renner det litt over. Hodet er fylt av den gamle historien, jeg går en liten tur ut på flanken. Blomstene på trærne dunster en lukt jeg kjenner, men ikke vet hva er. Jeg har i alle fall ikke opplevd slike gule blomster før. Duften som trekkes inn i nesa gir meg en lett rus. Lykkerus.

Når du først har kommet helt hit, kan du ikke la være å besøke dette museet. Men OBS! Her er trapper som ikke egner seg for dem som er dårligst til bens.

Kanskje er det denne blomsterrusen som har latt meg oppleve alt jeg opplevde ved dette slottet. Jeg tviler. Men lukten er sterk. Inntrykket når jeg ser ut over Heidelberg er også sterkt. Det er vakkert, ingenting mindre, ingenting mer.

Jeg rusler ned mot byen, hopper inn i den skinnegående vognen og går ut midt i byen som huser Tysklands eldste universitet fra 1368. I dag er det 30-40 000 studenter til enhver tid i denne byen. Bak meg hvisker slottet fornøyd. Og jeg kan krysse av for enda et slott besøkt.

Ta også en tur innom byen Heidelberg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.