Møte med 4 000 års historie

Etter å ha drept Tebaldo skal Romeo reist rett fra Verona til Mantova. I dag en kort reise du gjør unna på noen øyeblikk med bil. La oss føre i hans fotspor.

Domkirken. Uventet vakker. Da vi besøkte den var den under oppussing for å få fjernet alt sot fra mange hundre år med stearinlysrøyk og annen forurensning.

 I 1115 ble byen frikommune etter at Mathilde av Toscana døde. Midt hjertet av byen er et ørlite minnesmerke etter henne, til tross for at det var nettopp det innbyggerne i byen ikke ønsket. Så sier i alle fall historien. For hun lot nemlig bygge en liten, rund kirke. Fordi folket var svært glad for å bli kvitt herskerinnen fra Toscana, lot de kirken bygges inne. Nettopp derfor har den blitt beholdt…

Hvis du skulle ha kommet til Italia til for eksempel Bergamo, er dette et godt sted å reise til. Byen har rundt 65 000 innbyggere og er like lett å kjøre i som en liten, søvnig småby a la Skien, Tønsberg eller Sarpsborg og Hamar. Ikke en gang klarer å du å gå deg vil, fordi byen er «stengt» inne mellom flere små, kunstige innsjøer.

Selv den nye delen av byen bærer preg av å være gammel.

Hvor skal vi egentlig la historien begynne?Byen simpelthen bugner over av historier den ønsker å fortelle. Samtidig er den knapt noen turistby. Turistene som kommer hit vil virkelig til Mantova i Lombardia. Kanskje er de betatt av de utrolige bildene til Andrea Mantegna? Mantova var nemlig hans by, i byen ble han hoffmaler.  Palazzo Te vil være et selvsagt mål i byen. Livet blir bare rett og slett ikke det samme etter å ha vært i det palasset i utkanten av bysentrum. Ikke på grunn av arkitekturen, snarere de massive maleriene.

Palazzo Ducale er ikke spesielt ruvende utvendig, men skjuler enorme skatter.
Et glimt fra det moderne sentrum.

Historien til byen skriver seg tilbake til 2 000 år f.Kr. Opprinnelige lå den ved bredden av elva Mincio. Det gjør den på sett og vis i dag også, men det er opp igjennom historien laget kunstige innsjøer som rammer inn byen. Før gallerne erobret byen var den en etruskisk by. Navnet kommer også herifra. I deres gudeverden var det Mantus som var guden for underverden. Og da skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvor navnet kommer fra!

Festningsverket rett bak Palazzo Ducale.

Romerne tok byen fra gallerne en gang mellom første og andre punerkrig.  Her nede i Europas smeltedigel var det alt annet enn rolig. For etterhvert som Romerriket falt var byen styrt av såvel goterne, bysantinerne, langobardere og frankere.  Mathilde av Toscana var den siste fyrstelige toscaner som regjerte byen de mer enn hundre årene den var under fyrstenes herredømmet.

Elva Minico er identisk med elva som starter i Peschiera del Garda, vannet her har derfor vært i Gardasjøen og sannsynligvis kommet fra alpene. Landskapet her nede er tilnærmet paddeflatt.  Det var ikke lenge etter Mathildes død at de tre kunstige innsjøene ble laget. Siden har de vært der i mer enn 800 år.

En tilfeldig gate i sentrum.

Ved siden av Palazzo Ducale er det renessansekirken S Andrea som er det mest attraktive i byen. Den romanske domkirken var stengt da undertegnde besøkte byen, likeså dogepalasset. Men kirken S Andrea slo pusten som kraftig ut av oss at det ville ikke vært rom til å absorbere mer på en enkelt dag.  Nærmere Stendhals syndrom  vil jeg forhåpentligvis aldri komme.  Halve kirken var inntil 2011 restaurert. Den andre under arbeidet. Først et vell av svarte vegger, så de kritthvite og nyrestaurerte. Finner du en liten flekk inne i denne enorme kirken som ikke er dekorert, da er du god!

 Har jeg nevnt at dikteren Vergil er født her? Ikke det. Heller ikke at det var slekten Conzanga som lot bygge bygg for bygg slik at Palazzo Ducale har blitt til den reneste byen i byen. I 1530 bestemte Federico II av Gonzanga at Palazzo Te skulle bygges. Sommer slottet i utkanten av byen er nok en utrolig opplevelse, særlig for oss impuls oppdagere som ikke leser oss nok opp på forhånd.

Plutselig ligger de der, den ene store, urørte opplevelsen etter den andre.  Både kirken og palasset skal jeg komme mer tilbake til, forhåpentligvis i løpet av av mars 2012.  Ennå får jeg frysninger på ryggen når jeg tenker tilbake på da jeg entret Kjempenes rom. Hele rommet er et enormt maleri hvor kjempene er i ferd med å tape kampen mot mennesket og dras ned i underjorden.  Bildet suger deg til seg, når du ser ned i gulvet oppdager du at til og med det er en del av den nye virkeligheten du nettopp har kommet til…

Kirken etter Mathilde di Toscana er et blitt et minnesmerke etter henne. Kirken er den lille runde ved siden av den store.

 Har jeg nevnt at dikteren Vergil er født her? Ikke det. Heller ikke at det var slekten Conzanga som lot bygge bygg for bygg slik at Palazzo Ducale har blitt til den reneste byen i byen. I 1530 bestemte Federico II av Gonzanga at Palazzo Te skulle bygges. Sommer slottet i utkanten av byen er nok en utrolig opplevelse, særlig for oss impuls oppdagere som ikke leser oss nok opp på forhånd. Plutselig ligger de der, den ene store, urørte opplevelsen etter den andre.  Både kirken og palasset skal jeg komme mer tilbake til, forhåpentligvis i løpet av av mars 2012.  Ennå får jeg frysninger på ryggen når jeg tenker tilbake på da jeg entret Kjempenes rom. Hele rommet er et enormt maleri hvor kjempene er i ferd med å tape kampen mot mennesket og dras ned i underjorden.  Bildet suger deg til seg, når du ser ned i gulvet oppdager du at til og med det er en del av den nye virkeligheten du nettopp har kommet til…

Palazzo The

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.