Heidelberg er unik

Heidelberg slapp unna de verste herjingene under siste verdenskrig.

Samme sted som hovedbildet, men dette er zoomet inn på kirken
Skinnegående kabelbane a la Fløibanen i Bergen

Vårt besøk i Heidelberg var primært Schloss Heidelberg, derfor var vi ikke spesielt forberedt til besøket i byen. Men det går faktisk ikke an å la være å besøke byen om du først er kommet så langt.

Hvis du virkelig vil opp i høyden, kan du ta den gamle banen videre opp fra Molenkur.

Rett bak festningsruinene er det en skinnegående bane ned til gamlebyen. Prisen for den lille turen er innbakt i billetten til den guidede turen. Selvsagt kan du gå ned, men disse bakkene er bratte. I kombinasjon med godt over 30 grader så var valget enkelt for oss. Vi tok banen. Den neste oppgaven var å merke oss hvor banen lander, slik at vi kunne finne den igjen uten for store problemer.

Slik ser det ut når du kommer ned, snu deg så ser du hvor du skal når vil tilbake.
Den første gaten etter at vi kom ut av banen.

Jeg liker egentlig å vite litt om steder jeg besøker. Heidelberg har jeg kun overflatisk kunnskap om, så også nå. Jeg vet at dette er i dag en av de ledende universitetsbyer i Tyskland, sågar kanskje i hele Europa. Og slik har det vært i mange hundre år. Siden vi ikke hadde noe kart, gikk vi bare i den retningen vi hadde sett oss ut ovenifra festningen. Nemlig til venstre.

En skoleklasse på tur med læreren.

Inne i hodet mitt svever det minner om gamle avispresser med navnet «Heidelberg» preget inn. Heidelberg Druckpresse lever i beste velgående den dag i dag. Det samme med Heidelberg cement. Ingen av de to fabrikkene fikk vi med oss på turen. Men de er der. Universitetet er stort, sykehuset og deres strålesenter er også viden kjent.

Den gamle brua er vakker. Til venstre er den middelalderske bruporten.
Neckar flyter dovent forbi. Få kilometer heri fra møter floden Rhinen.
Fordi byen ikke ble bombet, er det mengder av gamle bygninger rundt om. Haus Ritter fra 1592 er det eldste

Atmosfæren i byen er god, den er mild. Gamlebyen er lett å finne fram i.

Heilligegeistkirche er den største kirken og ligger midt på torvet.

Jeg har en dragning mot elver, så også Neckar. Jeg har mange ganger sett at vi har kjørt over bruer hvor Neckar flytt dovent under, men aldri sett selve elven. Nå gjør vi det. Derfor går vi til elvebredden og ser den gamle brua. Brua er flott i seg selv, men mest spektakulært er likevel den gamle bruporten fra middelalderen. De runde tårnene som egentlig ser helt meningsløse ut, rent bortsett fra at de er vakre. Våre bilder fra bruporten er dog preget av restaureringen som var i gang under vårt besøk.

Markedsplassen utenfor kirken.

Heiliggeistkirche virker uvirkelig stor når du ser den fra Schloss Heidelberg. Når du står ved siden av er den enda større. Kirken midt på markedsplassen er også den største og mest betydningsfulle kirken i Heidelberg. Det kraftige tårnet med det åttekantede klokketårnet er den et tydelig kjennetegn i denne byen.

Kirken ble påbegynt på 1300-tallet. Kirken er bygd i sandstein fra Neckardalen.

HUSK: For å kjøre privatbil inn i Heidelberg sentrum trenger du grønt miljømerke. Det finner du mer om her: Umweltplakette

Ta også en tur innom Schloss Heidelberg.

Heidelberg sett fra stasjon Molenkur, endestasjonen for den nyeste kabelbanen og starten til den gamle.

2 thoughts on “Heidelberg er unik

  1. Jeg prøver å finne fram til finetske byer å besøke istedet for å ta rennafart gjennom Tyskland. Heidelberg er nå stjernemerket på mitt Googlekart som et sted verdt å stoppe i. Takk for tips. Fin blogg forresten 🙂

    1. Takk for det! Tyskland er full av små og store perler. Vi har oppdaget byer vi før aldri en gang ikke hadde hørt om. Som vår lille øyensten Sommerach. God tur!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.