Er det litt utydelige avtrykket av en mannsperson virkelig Jesus? Likkledet i Torino er omstridt. Ekte eller ikke, det har funnet sin plass i historien.

Det er skrevet bøker opp og ned om likkledet. Noen hevder at forskningen beviser at de er ekte, andre hevder forskningen beviser at det ikke er gammelt i det hele tatt. Eller mer riktig, det menes at kledet i beste fall er 1 000 år gammelt.

Jakten på Likkledet
Jeg synes det er mindre interessant. Interessant synes jeg det derimot er at det et stykke tøy får slik oppmerksomhet.
I Torino er det en liten reise i seg selv, jakten på Likkledet. Ta utgangspunkt i via Roma, gå helt ned til Palazzo Reale. Her finner du det berømte kapellet hvor likkledet oppbevares i dag. Ingen får se det. Bare en sjelden gang, rundt hvert fjerde år, blir det ekte likkledet hentet fram. Derfor må du nøye deg med å se på kopien.
Historisk sus
Men du kan føle det historiske suset. Legg turen innom museet i Palazzo Reale, det royale slottet i enden av via Roma. Dypt inne i dette bygget finner du kapellet: Cappella della Sacra Sindone. Kapellet for det hellige likkledet. Her blir det oppbevart. Bygget – eller rommet – er fantastisk flott. Det er mørkt, nesten sort, pyntet med gull. Ingenting her inne minner om Likkledet, men du vet at nå brenner tampen.

Du kan se inn i kirken som er i nabobygget gjennom store vindusruter. Dette er bare med på å gjøre det mer spennende. Du nærmer deg stadig det aller helligste. Kirken er Johannes Døperens katedral. Cattedrale di San Giovanni Battista. For å komme inn hit må du helt ut av palasset, finne veien ut og runde hjørnet. På plassen utenfor finner du det. Tårnet, kirken. Her inne ligger i dag kisten med det verdifulle relikviet. Kom deg inn!

Snu ryggen til kirken
Nok en gang er du i en vakker kirke. Katolisismen har aldri spart på utsmykking i sine kirker. Likevel må du nøye deg med å kjenne på følelsene som sitter igjen. Museet hvor kopien er utstilt, ligger en knapp kilometer unna.
Snu ryggen til kirken. Da kan du gå mer eller mindre rett fram og du støter på museet. Selv gikk vi litt feil, fordi den de gamle ruinene etter Porta Palatine sugde oss til seg. Vi gikk rett forbi og måtte trekke oss inn på ruten etterpå. Med et termometer som hoppet høyere jo høyere sola kom på himmelen, mistet vi fokus. Vi lette etter skygge og forsøkte å søke tilflukt i den. Slik fikk vi en flott ekskursjon i denne flotte byen. Da vi kom fram til museet, kunne vi lett å ha gått forbi. Vi spurte på en bar om hjelp. De første vi snakket med hadde aldri hørt om dette museet, men bartenderen visste bedre. Hun pekte på et hus bare et par steinkast unna. Og slik kom vi dit. Til huset med likkledet.

Fant hjelp i baren
Museet er et slikt som du fint kan gå forbi uten å legge merke til at det er der. Siden vi hadde direktelinje fra pekefingeren til bartenderen i nabogata å følge, fant vi lett fram. Men jeg bråstoppet da jeg kom inn. Vi ble møtt av helt knippe damer. Ikke unge. Ganske lenge siden de var unge også. Men hyggelige. Jeg aner ikke hvem som driver museet, men disse kvinnene så ut som nonner i sivil. Hyggelige.

Vi fikk guide, egen guide som fulgte oss med på noe vi forstå måtte være en obligatorisk runde. Først inn og se film om Likkledet, deretter ned i kjelleren for å se på utstillingen. Hvor mye er det mulig å dra ut av et museum som i utgangspunktet kun inneholder en ting? Og den ene tingen er bare en kopi…

Fant sin plass
Filmen fortalte historien. Nede i kjelleren viste de linstykket i full størrelse, de viste røntgenbilder og de viste mye annet. Historien om hvordan likkledet holdt på å bli flammenes rov i en kirke i Chambery i Frankrike. Den gangen fantes ikke den fransk/italienske grensen. Tøystykket ble reddet og brakt i sikkerhet til nettopp denne diskrete kirken på et gatehjørnet i Torino.
I brannen ble likkledet litt skadet. Til Torino ble det fraktet i en metallkiste, denne kisten står ustilt her nede i kjelleren.
På vei opp fra kjelleren får du se enda en kopi, i full størrelse. Likkledet er over fire meter langt. Men høydepunktet har du kanskje ikke nådd ennå. Hvis du vil kan du også få bli med i kirken i nabobygget. Det var nemlig her hvor likkledet fant sin plass – før det ble tatt inn i sikkerhet der hvor det er i dag.
Du får aldri se det ekte likkledet. Du kommer kanskje ikke noe nærmere om Likkledet i Torino er ekte eller falskt. Likevel har du fått med deg en svært viktig del av historien til den katolske kirke.

Mysterier som dette er alltid spennende, ekte eller ei. Husker jeg så en dokumentar om likkledet for mange herrens år siden. Har hatt lyst til å se det med egne øyne siden, men det har ikke latt seg gjøre. Lite praktisk når det ekte likkledet vises så fryktelig sjeldent fram. 🙂
…men kopien er ikke så verst den heller 🙂 Dessuten får du jo se hvor det ekte likkledet ligger…