Er dette en gal manns verk?

Virkeligheten overgår fantasien. Schloss Linderhof er det minste slottet jeg noensinne har besøkt, men samtidig også det største. For å få forstå kong Ludwig, er dette kanskje den viktigste brikkene av de tre slottene hans.

I denne slottshaven er det vakkert uansett hvor du vender blikket.

Veien til slottet fra Füssen og Neuschwanstein er ikke lang. Faktisk bare rett over åskammen. Problemet er bare at åskammen er rett så høye fjell. Derimot er det en fin rundtur som ikke er mer enn 110 kilometer fra Füssen via Plansee (Østerrike) Linderhof- Ettal – Oberammergau og tilbake til Füssen.  Denne kjøreturen er verdt en dag alene, men i alle fall et besøk til Linderhof. Vi måtte tilbake et par år seinere fordi vi ikke visste at vi passerte pasjonspillbyen Oberammergau med noen millimetre. Turen langs Plansee i Østerrike er også flott. Vær oppmerksom på at dette er en relativt smal vei som snor seg l

På toppen av denne bakken ligger den hemmelige grotten

angs Plansee. Den er ikke umulig å kjøre med campingvogn, men jeg vil ikke anbefale det om man ikke absolutt vil. Rett og slett fordi det er så mange som sykler langs veien,det er ille nok å passere dem med bil alene.

Vakkert! Leggmerke til at første etasje (underetasjen) er vesentlig lavere. Kongen hadde annen etasje innredet som et ungkarsrede i hele etasjen størrelse.

Til forskjell fra hans andre byggverk, dette slottet ble han  nesten ferdig med. Til og med bodde han i slottet i perioder.

Slottet fra siden.

Det unike med slottet er at det er bygd som et enmannsslott. Altså et slott for en mann. Han hadde ingen kone, ingen barn ( i alle fall ikke kjente) og ingen andre rundt seg. Derfor er slottet i to etasjer. I den øverste bodde han selv, i etasjen under holdt tjenerne til.

Hele haven og anlegget er en stor park.

Ikke desto mindre er dette et prangende byggverk, nesten like absurd som det mer kjente på andre siden av fjellene. Hva som er ekstra verdt å legge merke til når en besøker dette slottet, er spisestuen. Her hadde han et gedigent bord – til seg selv. Fra bordet hadde han utsikt den veien som du ser på bilde 2 på denne siden.  Oppsatsen som maten ble plassert i, er av gull og er i dag (2009) anslått verdt 500.000 Euro.  Det er likevel ikke det spesielle. Ser du under teppet som bordet står på, hviler hele stasen på en plate som faktisk er heis. Her kunne tjenerne rett og slett fire ned hele bordet til første etasje, anrette maten og heise det opp igjen. Et liknende arrangement finnes i Herrenchiemsee. Noen vil ha det til at bordet alltid ble dekket på til fire, til tross for at han satt alene. Dette fordi han snakket med imaginære personer…

Ganske eksotisk påvirkning.

Rett på bort siden finnes soverommet. Jeg husker ikke i dag hvor stort dette er, men det er som en middels enebolig. Rommet ble i 1884 besluttet påbygd, hvilket ble en stor jobb som ikke ble ferdig før etter kongens død i 1886. Ferdigstilt måler slottet 30 x 27 meter. Soverommet ble stort, mye fordi han faktisk hadde konserter her – med seg selv som eneste publikum.  Ellers på slottet brukte han mye av sin tid til å lese. I følge historien om ham var han virkelig en stor lesehest. På den annen side, når du har et enormt hus midt i mellom ingenting, hva skal du finne på..?

Pavillionger preget av fremmede kulturer er det her som hjemme i Nymphenburg i München.

Kong Ludwig hadde mer, mye mer. En av hans kamerater var komponisten Richard Wagner. Dette forholdet var svært omdiskutert, fordi mange mente Wagner utnyttet sin kongelige venn. Ludwig selv synes å ha hatt nær uendelig glede av sine musikalske venn.

Legg merke til svanen i bakgrunn – der lå han og hørte på musikken.
Selve døren inn til grotten er spektakulær.

Det hender ennå jeg klyper meg i armen når jeg tenker på parkanlegget ved Slott Linderhof. Helt siden jeg første gang leste om slottet i bøkene drømte  jeg om å oppleve dette. Etter besøket i 2007 vet jeg ikke om det var virkelig.

Slottet i seg selv er en opplevelse, når du går ut i haven er det som om du spaserer inne i en såpeboble. Selv fjellene er majesteiske her. Og de grønne områdene. Så ser du den kjempelange buegangen som lager en tunnel oppover i åssiden. Du går, det er bratt. Ikke mørkt, men litt dunkelt lys med kraftig grønt skjær. Så kommer du til toppen. Først da går det opp for meg at den gedigne grotten ikke er naturlig. Faktisk er den laget kunstig – i 1870 årene!

Utrolig, men fremdeles sant. Du går inn i mørket, passerer kunstige dryppsteiner, mørke kroker og finner blomster overalt. Når du tror du har sett alt, da kommer du til den kunstige sjøen. Og hva er mer naturlig enn at det flyter en svaneformet båt omkring på vannet?

Grotten som Ludwig II fikk bygd ser faktisk ut som om den er i stein.

I båten fløt også Kong Ludwig mens han hørte på musikken til Richard Wagner. I følge hva jeg har hørt, er også flere av hans stykker, blitt uroppført her inne. Du får høre noe av musikken, men du må lukke øynene for å se Ludwig selv…

Bilde fra inne i grotten.

Inne i grotten er det som om om det ikke er mørkt, i stedet er det lyst og trivelig. Det eneste triste er vissheten om hva som ble hovedpersonens skjebne. Og hvordan hadde han det i livet sitt?

Dimensjonene er ikke akkurat beskjedne. Når du  tenker på at dette faktisk var stedet til en ensom ulv med kongelig status, da blir det absurde komplett. Jeg har egentlig bare ett å si, har du aldri oppdaget Kong Ludwig II av Bayern, så kom igjen og gjør det. Selv er jeg ikke alltid like begeistret for de mest populære turistattraksjonene, men denne gangen har jeg gjort ett unntak. Og tatt lærdom av det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.