Uten diker hadde det ikke vært noe Nederland. De ekstreme konstruksjonene er ikke bare imponerende. De er rett og slett tvingende nødvendig for å skape landet.
Gud gjorde ikke Nederland alene. Mest imponerende er kanskje Westfriese Omringdijk. Med litt famlende oversettelse blir det Vestfriese ringdike.Utgangspunktet er byen Alkmaar nord for Amsterdam. Dessverre er den ikke med blant mine feriebilder, rett og slett fordi jeg ikke viste om den. Bildet som innleder denne siden er derimot bare tatt noen kilometer unna på Afsluitdijk med A7 som går over i opp til fire felt.
Faktum er at disse enorme byggverkene sperre havet ute. I Ijsslmeer som er bukten inn mot Amsterdam, er dette den ytre skanse. Innenfor dem igjen er det enda en dike – Hoveddiken – hvor N302 er veinummer.
I den evige krigen mot havet tapte bøndene gang på gang avlingene sine på grunn av store oversvømmelser. Naturlig nok begynte noen å føle dette en smule irriterende og dempende på livsgleden. Derfor begynte de allerede i rundt 1250 å bygge ringdiken ved Alkmaar. I starten var det svært enkle konstrukjsoner,etter over 300 år ble sjøgras introdusert. I dag er det atskillig mer solid konstruksjon som holder havet på en armlengdes avstand.
Konstruksjonene er så store at de må oppleves. På bildet til høyre her ser du slusene som vokter havet og regulerer mengden havvann som får passere inn i det indre bassenget. Midt inne i mellom her er altså A7 med sine fire felts motorveistandard.
Det er likevel muligheter til å stanse og kjøre ut på dikene for å se på underverket.
Når havet blir temmet på dette viset, gir det andre komplikasjoner. For eksempel båttrafikken. Da lager man bru. Eller akvedukt med et litt annet formål enn dem romerne bygde. Stolpene du ser stikke opp fra brua, er mastene til seilbåter…
I dag har dikene enda en funksjon, nemlig som du ser på nederste bilde hvor undertegnede rusler på en dike. De er som skapt for både spasertur og til å sykle på.
