Den sorte porten

I dag vet ingen hva denne porten ble kalt da den var ny i cirka år 170. Forvitringen av sandsteinen gav den nytt navn: Den sorte porten.

Det latinske navnet er Porta Nigra, betydningen er identisk med den norske varianten. Tidens tann gjør steinen veldig mørk, nesten stort.

Porten er veldig, enorm. Trier ligger ved bredden av Mosel, porten en kilometer inn fra elva. Ennå i dag er porten strategisk plassert. Luxembourg er i gangavstand, Frankrike likeså. I alle fall om du er i rimelig god form. 14 kilometer opp Mosel til Luxembourg, 130 kilometer ned Mosel til Koblenz og elvas munning. For å komme til Frankrike er det nok bedre å ta sykkelen fatt. Nærmeste krysningspunkt til franskmennene, er rett ved Schengen. Dit må du gå i litt over 40 kilometer for å komme til.

Porten er monumental. Tenk hvor imponerende denne var for nesten 2 000 år siden?

Sånn, nå vet vi hvor vi er. Slik var det ikke i gamle dager, men det var jo ingenting. Det var trolig kelterne som bygde opp Trier. Etter sigende skal byen ha røtter 5 000 år tilbake, derfor går den også for å være den aller eldste byen i Tyskland. Ikke rart romerne ville ha byen!

Gågaten bak porten er fredelig, nesten søvnig. Her er rimelig godt med turister, men langt fra overfylt. Til det ligger nok Trier litt for mye langs et sidespor. Tenk deg tilbake, langt tilbake, helt til den gangen romerne regjerte her. Bymuren som det finnes litt igjen av noen steder i byen, skjermet den vakre byen fra omverden. Porta Nigra sørget for at ingen uønskede kom inn denne veien. Den var en av fire porter. Nigra i nord, Porta Alba (Den hvite porten) mot øst, Porte Media (Den midterste porten) mot sør og Porta Inclyta mot vest.

Porta Nigra sett fra Nordallee

Ingen av disse andre finnes i dag, men Den berømte porten, Inclyta, sto plassert rett ved den romersk bygde broen over Mosel. Brua ble bygd så solid at den står der den dag i dag. Har du lyst kan du kjøre over den med bil. Snakk om å være framsynt!

Som vi kan se på mange gamle byggverk så har de blitt revet for så å gjenoppstå som andre bygg. Dette gjelder portene i Trier, faktisk begynte det å skje med denne porten også. I følge historien skal den i år 1028 blitt konvertert til kirke slik at den kunne bli reddet. Derfor ble porten delvis bygd om. Slik gikk det helt til Napoleon Bonaparte stakk innom på besøk. Sju år etter at han hadde erobret Venezia besøkte han denne byen. Han skal ha gitt ordre om at Porta Nirgra skulle tilbakeføres til kirke.

Da Napoleon måtte snu

Simonstrasse er en knapp halv kilometer. En rusletur her i begge retninger gir et godt bilde av byen.

Trier teller litt over 100 000 innbyggere, hvilket gjør den til en stor by i norsk eller dansk målestokk. Her er likevel ikke noen grunn til å frykte bykjøring. Vi svingte rett og slett inn i byen, kjørte rett på Nordallee til vi kom til Porta Nigra Platz, så svingte vi til venstre og parkerte lange en side gate. Null stress. Det finnes også parkeringshus, hvis du skulle foretrekke det.

Porten er åpen i de fleste etasjer, selv nøyde jeg meg med å beundre den fra utsiden. Med temperaturer i øvre del av 30-tallet, gjelder det å posjonere ut skrittene. Men unn deg uansett en spasertur langs Simonstrasse. Trir byr på mye mer enn Porga Nigra, den «moderne» arkitekturen som er noen-hundre-år-gamle, er flott.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.