Den lille storbyen

Lugano oppfører seg som en storby, men bare 64 000 innbyggere bor der. Beliggenheten ved Luganosjøen er simpelthen fantastisk.

Toget fra Agno.

Fjellene som rammer inn denne byen, er «prealpene», altså fjellene i starten av alpene. Fjellene som er fjell, men ikke så veldig høye. Vi kom kjørende til Lugano fra Bodensjøen på motorvei 13. Skjønt, motorvei er den til begynne med når vi kjører inn fra Sveits. Når fjellene begynner blir dette kun to-felts vei.

Slik ser det ut når vi kommer ut av jernbanestasjonen.
Bratte bakker ned fra jernbanen til sentrum av Lugano

Med campingvognen plassert i vannkanten, tar vi toget fra Agno med gratisbilletten vi fikk på campingplassen. Togturen er bare noen kilometer. Når vi går ut av jernbanestasjonen vet vi ikke hvor vi kommer. Jeg var helt uforberedt på at vi var høyt oppe. For Agno ligger i lik høyde som både Lugano og Luganosjøen. Likevel kom vi ut av toget flere titalls meter over sentrum.

Det er koselige gater vi blir møtt med ned mot sentrum.

Ned kan vi ta en slik skinnegående bane, men vi velger å rusle ned bakken. Bakken er bratt, men den er delvis laget med store trappetrinn. Det er varmt, det er frodig grønt.

Det sitrer. Vi har faktisk aldri vært i en sveitsisk by før. Vi har lest litt om byen, men husker knapt annet enn at den ikke er veldig stor. Likevel rekker de 64 000 innbyggerne til at byen er sveits 9. største by.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er IMG_5563-1024x768.jpg
Piazza Riforma.

Piazza Riforma er den første åpne plassen vi kommer til. Restauranter og mange mennesker. Vi har kart, men forsøker hele tiden å ha et lite øye med hvor vi kom fra, slik at vi lettere kan finne tilbake til toget. Byen er på et underlig vis lik en storby, likevel er den jo ikke det. Vi går rett fram, passerer en stor fontene og ser vannlinjen mot Luganosjøen.

Dette bildet har en tom alt-tekst; dets filnavn er IMG_5674-1024x768.jpg

Vakkert.

Det er her vi ser de første bankene. Sveits er jo kjent for bankene sine, eller beryktet. Langs promenaden får vi den samme følelsen igjen. I gatene er dette en storby, men butikker for de mest velstående av de velstående. Utstillingsvinduene byr fram sveitsiske ur, fra de billige til noen få hundre euro, til klokker så dyre at jeg nesten grøsser. Eller hva sier du til en klokka til 90 000 Euro?

Fontenen ved promenaden. Lugano er en flott by.

Byen har røtter som stikker dypt. Her har det bodd mennesker siden steinalderen. Romerne holdt seg i området, men hadde sin egen by litt lenger nord ett århundre før vår tidsregning. De eldste dokumenter man har funnet om denne byen, er datert år 724. Disse ble funnet i en kirke i Como på den andre siden av fjellet. Lugano ligger nemlig bare en kort biltur fra Comosjøen. Faktisk er det heller ikke lange turen til Lago Maggiore.

Gatene i Lugano er hyggelige, og bærer preg av det er en del penger i omløp.
Hele området rommer 145 000 mennesker. På det lille fjellet i bakgrunn går det skinnebane helt til topps.

Historien er broket. Hertugen av Milano, Aloisio Sanseverino var herre over Lugano mellom 1433 og 1438. Senere var det opprør som varte helt til den franske invasjon i 1499. Hertugene av Como og Milano kranglet også om å styre byen, men i 1513 ble den lagt under sveitsisk herredømmet. Like fullt, språket er fremdeles den dag i dag italiensk. Faktisk er Lugano den største italienske byen utenfor Italia.

Sorte, store Mercer kryr det av. De virkelige rike kommer i Rolls Royce…

Napoleon har vært innom her også, og lagt igjen sine spor. Det var han som grunnla Helvetia, republikken. Det var fra 1798-1803. Byen var en del av kantonen Lugano, men smeltet sammen med Bellinozona kantonen og ble kantonen Ticino – og det heter kantonen den dag i dag.

Banker ser vi flere av. Etter sigende skal det ha vært – eller er – 100 bankinstitusjoner her. At det flyter penger, kan du se i gatene i sentrum. Først ser du store Mercedeser, Audier og Porscher. Så kommer de ordentlige rike, de som kjører Rolls Royce med egen sjåfør. Fattigdom finnes det derimot ikke det eneste spor av. Men her vet vi at sveitsisk politikk ikke er ukjent med å feie ubehageligheter under tepper, slik at problemene i alle fall ikke synes.

Visste du forresten at det var her den første Melodi Grand Prix ble avholdt i 1956?

Promenaden er en hyggelig vei i vannkanten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.