Anne Franks triste skjebne

Elendigheten i Bergen-Belsen ligger kloss inntil Tysklands mest trafikerte motorvei A7. Første gang jeg kjørte forbi skiltet var i 1987. I 2011 fikk jeg endelig stoppet og sett stedet.

Dette navnet bærer på en uhyggelig historie.

I konsentrasjonsleiren Dachau syd i Bayern, er flere av bygningene intakt. Tyskerne rakk aldri å ødelegge den, Bergen Belsen derimot ble betydelig mer ødelagt. Dessuten ble bygninger brent av de allierte etter frigjøringen for å drepe smitten som lå i bygningene. I dag er det ingenting igjen av den enorme leiren som har blitt best kjent for leiren hvor lille Anna Frank endte sine dager.

Slik skal det ha sett ut her før bygningene ble revet i hui og hast.

Plassen er uhyggelig. Vissheten om hva som har skjedd her hviler over stedet. Ingen vet eksakt hvor mange som ble drept her, men det er enormt mange. Trolig 50 000 mennesker – eller nesten like mange som i Skien by.

Senteret som er bygd opp er moderne, atmosfæren rundt er svært spesiell. Dette er veien ut av utstillingen og videre ut i landskapet.
Utstillingen i lokalene framkaller minner fra en historie vi best skulle ha vært foruten.

Historien kan du bedre lese et annet sted, denne plassen vil bli for liten. Plassen ligger på Lümebuirger Heide og er typisk paddeflatt skogslandskap. I Tyskland er man veldig klar over historien, i 2007 ble det åpnet et helt nytt senter for å minnes de døde. Dette er svært spesielt utformet i kald, grå betong.

Ubeskrivelig

Inngangsportalen er låst, men du kan lett gå bak muren. Den er bare symbolsk. Kommer du hit utenom åpningstid, får du likevel sett det meste av anlegget, men har du mulighet, bør du ta deg en tur inn i senteret. Her vil du få se bøkene som bærer historien til ofrene. Her ser du redskaper og gjenstander i gulvmontre som viser glimt av hverdagslivet i elendigheten.

I enden av utstillingslokalet er det en glassvegg ut mot virkeligheten. Fordi stemningen i senteret blir så spesiell, oppleves det nesten sterkt.

Likevel: Det blir sterkere

Gå runden mot klokken. På veien ut fra minnesenteret vil du bli ledet gjennom en høy korridor uten tak. I grå betong. Her har de lykkes i å gi en ekstra dimensjon til det dystre. Derifra går du rett gjennom lyngskogen til du når markeringen for hvor bygningene stod. I dag er det intet igjen. Intet annet en en rydning i skogen. Likevel gir det en opplevelse av å være i leiren den gang.

Bergen Belsen var en leir særlig for krigsfanger, men fra 1943 tok den også i mot jøder. Deriblant Anne Frank fra Nederland. Ingen vet når Anna og søsteren trakk sine siste ånededrag, Gravstøttene som står på plassen for dem, er symboler og representerer ikke hvor de er gravlagt. Det vet man ikke.

Gravhaugene er de eneste minnene som er intakte.
Dette bygget er laget slik at det kan brukes for minnestund uavhengig av religion.

Stedet har enorme gravhauger. Noen av de minste inneholder noen få hundre, andre flere tusen. Atter andre ukjent antall døde fanger. Denne er også noe av det som gjør det så sterkt å besøke nettopp denne leiren.

I tillegg til selve konsentrasjonsleiren, er det en egen kirkegård for russiske fanger tett inntil leirplassen.

Du finner leiren lett om du kommer både nord og sørfra. Den er merket allerede ute på autobahn. Det er temmelig nøyaktig 200 kilometer fra Kiel til Bergen-Belsen, 240 fra Puttgarden.

Et sted for overnatting kan være Camping Winsen som ligger 9 kilometer fra leiren også .

Minnesmerket for Anne Frank og søsteren Margot.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.