Det tyske hjørnet – Die Deutsche Ecke – er hva du ser på dette innledende bildet. Spennende? Tja. Poenget er at elva til venstre er Mosel og den renner ut i Rhinen. Og det er litt spennende…

Alltid har store elever fascinert meg. På en måte har det blitt slik at jeg har krysset dem av et eller annet sted inne i hodet. Glomma er selvsagt, like så Lågen i både Gudbrandsdalen og Numedal. Men beklager, de er ingenting i forhold til Donau, Rhinen, Main og Mosel. Nå er de krysset av alle sammen. Pluss Mississippi og Inn. Nå skal vannet videre.


Men hva er det egentlig som er fascinerende?
Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har egentlig aldri tenkt på hvordan disse enorme elvene renner. Bare at de renner. Sitter du på en stein i vannkanten kan du fundere over det. Hvorfor reiser vi nedover i Europa mens elvene strømmer mot oss? Altså ned i Europa, men opp langs elvene.
Nettopp derfor har jeg bare vært i den ene enden av Mosel. Og der begynte jeg. Uten å vite det har jeg faktisk sett den før, eller jeg tror jeg må ha gjort det en eller begge gangene jeg var i Luxembourg som biljournalist i henholdsvis lanseringen av Toyota Corolla i 1987 og Nissan Primera i 1990. Den gang var ikke den samme fascinasjonen for disse elvene vekket.

Koblenz er en by man egentlig bør besøke. Ikke for det, 88 % av den ble bombet sønder og sammen under siste verdenskrig. Derfor er det meste av byen bygget etterpå. Bortsett fra borgen. Og den enorme staturen på det tyske hjørnet. Bildet øverst er tatt fra statuen du ser til høyre – der hvor du kan skimte mennesker.

Koblenz er en relativt liten by, en oversiktelig sådan. Du finner lett fram med bil, her er ingen stor og tung trafikk som kan blåse pusten ut av deg. Har du kommet så langt ned i Tyskland med bilen din, så er det ingen grunn til å frykte Koblenz. Den er stinn av turister som skal se disse to berømte elvene møte hverandre.
Og byen er vel verdt å ta en liten rusletur rundt i. Kanskje er jeg blitt en smule blasert, men jeg synes dette er en ganske kjedelig by. Reint bortsett fra at den gir en del historie – rett og slett for den er bygget opp igjen. Det var en spesiell opplevelse å høre føreren på turisttoget rundt i byen fortelle at byen ble ødelagt fordi amerikanerne bombet den.

Uansett, se på huset som er en bisarr blanding av gammelt og ultramoderne. Jeg synes det er dritstilig. Du finner dette huset lett om du har kommet til det tyske hjørnet. Still deg med ryggen til parkeringsplassen, gå rett over gata og inn i parken rundt museet der. Og der finner du den!.Ta gjerne et slikt turisttog. Det koster ikke all verden, og vil gi deg en god halv times kjøretur rundt i byen – slik at du kan rusle rundt etterpå og plukke ut hva du vil se. Koblenz gjør du lett unna på en halv dag – i alle fall om du kutter ut borgen på motsatt side.
Noen bygninger slapp fri fra bombene. En av dem er rådhuset. Her har du en unik klokke – som sjeker tunge hver gang klokka slår. Kanskje et av høydepunktene i byen…
Burde du reise til Koblenz?
Ja, egentlig synes jeg det. Nettopp for å se hvordan tyske byer har blitt etter krigen. Og fordi de få tingene som er igjen er verdt en titt. Og ikke minst:
Denne klokka rekker tunge – hele tiden. Inne i kirken Staute karer på Hjørnet Rusletur rundt i byen
One thought on “Der Mosel møter Rhinen”